Blogg

27. feb, 2019

Jeg kom over et utdrag fra boken "Bli lykkeligere" av Espen Røysamb, som jeg gjerne vil dele med dere. 
Han poengterer at det som kjennetegner de som er lykkeligst er at de ikke lever i det vi kaller luksus, det er heller ikke de vakreste. Å kjøpe ting gir bare kortvarig lykke, og mennesker som er opptatt av det ytre vil alltid måtte være på jakt etter noe bedre.

Mennesker med høy livskvalitet og hverdagslykke har følgende kjennetegn: 

  • De har gode sosiale relasjoner, der kvaliteten er viktigere enn antallet relasjoner.
  • De bruker tid og energi på venner, familie og parforhold – de kan gi og ta imot.
  • De har livsmål, ambisjoner og drømmer.
  • De er venn med seg selv, har god selvfølelse og evne til å utrykke takknemlighet.
  • De har mentale album som inkluderer gode bilder fra fortiden.
  • De har mestringsstrategier for ulike livsutfordringer.
  • De opplever mening og kontroll i eget liv, og foretar gode valg.
  • De er til stede i livet, og i hverdagens øyeblikk.
  • De har mer fokus på hva som er godt enn hva som er best.
  • De har en iboende tendens til optimisme og evne til å overse bagateller.
  • De er fysisk aktive, har god helse og får nok søvn.
  • De er nysgjerrige, entusiastiske og interesserte i å lære nye ting.

Espen Røysamb skriver videre: "Det er få mennesker som har alle disse egenskapene, men det hjelper å ha noen av dem. Hvilke kjenner du deg igjen i, og hvilke kan du ha utbytte av å styrke? Dette er egenskaper du kan videreutvikle gjennom aktiv trening. Det er også et poeng at det aller meste her er gratis."


-Jeg håper dette gir deg inspirasjon til å se på hvordan du lever. Kanskje du kan gjøre små justeringer i livet ditt og hverdagen som gir deg mer lykke.

Her er link til artikkelen med tekstutdrag:
https://psykologisk.no/2015/04/bli-lykkeligere/

27. feb, 2018

Noen av de som ikke føler seg trygge vil at andre skal føle det samme som dem. De kan være redde for å sitte alene med frykten. Delt frykt kan oppleves som halv frykt, men er dessverre feil. Egentlig gjør dette fokuset at man opprettholder frykt, og frykten blir aldri halvert. Noen ganger har man behov for at frykten man føler på skal bli bekreftet. Kanskje man tror at den går over da, men når du får bekreftet noe vil du fortsette å holde på det – selv om det ikke er sant.

Å dele sorg kan faktisk halvere sorg, men det samme gjelder ikke frykt. Dette er fordi frykt har en annen energi, den trenger at noen fokuserer på den for å opprettholdes. I motsetning til sorg som mister noe av kraften sin når den deles. Å dele sorg gjør at du legger noe fra deg, og når du legger fra deg energien i sorg vil du ikke kunne hente den tilbake slik den var. Dette oppleves ofte som helende.

Det høyeste ønsket til en som føler frykt, er å føle trygghet.

I disse dager er det i mediene fokus på flyktningene i Syria. Jeg så et intervju med ei fra Røde Kors, hun behandlet sårede. Og hun videreformidlet fra de skadde menneskene hva de trengte – i tillegg til behandling for skuddskader og lignende; trygghet. Mennesker i alvorlige og livstruende situasjoner ønsker trygghet. Mennesker som er i relasjoner som er fysisk eller psykisk skadende for dem ønsker også trygghet. Disse to gruppene kan ikke sammenlignes, og det gjør jeg ikke. Frykt er sammensatt og kompleks. Selv om de ikke kan sammenlignes har de likevel noe likt i landskapet hvor frykten befinner seg, det er at de har opplevd å bli avvist – de vet hva det vil si å bli overlatt til seg selv.

Har du hørt setningen «frykt for avvisning»? Ideen om frykten for avvisning er enorm! Den får mennesker til å gjøre de utroligste ting. På bekostning av seg selv. Mennesker er villige til å endre seg og leve liv som ikke er bra for dem – bare de ikke blir avvist.

 

Her er det jeg ønsker å bidra med;

Fokuser på det du ønsker fremfor det du er redd for. Du ønsker trygghet. Du ønsker ikke at du ikke skal bli avvist. Skjønner?

Du har allerede blitt avvist, du har en erfaring – du er redd for å oppleve smerten igjen.

Flytt fokus fra hvordan du ikke vil ha det til hvordan du vil ha det. Trygghet. Hva vil det si? Jeg kan dele det i to deler; indre trygghet og ytre trygghet.

Definér for deg selv hva disse trygghetene er for deg.

For eksempel kan indre trygghet være å vite at ting ordner seg. Det kan være følelse av å være avslappet, at man har det bra. Vite at utfordringer du møter på kommer med sine egne løsninger.

Ytre trygget kan være at du er frisk eller ikke har fysiske plager, et bosted, penger, jobb. Det kan være at du har noe hyggelig å drive tiden din med. Aktiviteter, venner, familie, m.m.

I praksis; tenkt gjennom hva dette er for deg, skriv liste, mediter, analyser frykten og se om den er reell, og gjør det du trenger for å føle og være trygg.
Hjerte

22. feb, 2018

Denne oversikten kan du finne mange steder på nettet, og nå også her ;)
Jeg synes det er viktig å forstå mengden av skadelige tilsetningsstoffer vi får i oss. Det er kanskje lett å tenke at det kun er E-stoffer, oppdrettsfisk, eller noen billige hudkremer som inneholder ting som er skadelig - og at vi bare får i oss litt. Om vi tenker oss om og ser etter produkter uten disse skadelige tilsetningsstoffene vil vi gjøre kroppen vår en stor tjeneste Hjerte

 

Aluminiumssalter

Et metall som brukes blant annet i deodoranter. Forskning tyder på at aluminiumsalter kan være kreftfremkallende ved kontinuerlig påføring.

 

Syntetiske fargestoffer

Er en vanlig årsak til hudirritasjoner og allergiske reaksjoner. Enkelte fargestoffer har blitt linket til sykdommen ADHD. 

 

DEA or TEA (di- eller tri-ethanolamine)
Brukes som løsemiddel, emulgator og vaskemiddel i kosmetikk. Kan være svært giftig for huden, immunsystemet og luftveiene.

 

Formaldehyd

Blir brukt som konserveringsmiddel, og er mye brukt i neglelakk. Ettersom stoffet er kreftfremkallende har europeiske og amerikanske myndigheter satt en øvre grense på 0,2 prosent formaldehyd i kosmetikk. Mange typer konserveringsmidler brytes ned til formaldehyd i kroppen, som Sodium Hydroxymethylglycinate

 

Honeysuckle (Lonicera japonica) 

Er et ekstrakt av planten Lonicera Japonica. Brukes ofte som et naturlig alternativ til konservering. Inneholder store konsentrasjoner av parahydroxy benzoic acid som har svært lik kjemisk sammensetning som parabener. Den kan potensielt ha østrogenhermende egenskaper.

 

Parabener 
Brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk og hudpleie. Spor av parabener er funnet i brystkreftsvulster. Parabener har vist seg å ha en østrogenlignende effekt og de kan blant annet mime hormonaktivitet. Hormonforstyrrende stoffer er mistenkt for at være årsak til en rekke effekter. Blant annet nedsatt sædkvalitet, testikkelkreft, for tidlig pubertet hos jenter og misdannede kjønnsorganer hos gutter.

I 2009 ble parabenene klassifiserte som EDC (endocrine-disrupting chemicals = hormonforstyrrende kjemikalier). Les mer om dette HER. 



Methylchoroisothiazolinone/methylisothiazolinone (MCI/MI) 

Et mye brukt konserveringsmiddel. Studier viser at det øker faren for å utvikle allergier og kronisk eksem. Lab-studier har også vist at MCI/MI kan ha en giftig skadevirkning på nerveceller.

 

Mineraloljer og ingredienser utvunnet fra petroleum 
Mineraloljer er restprodukter fra råolje. Den legger seg som en film over huden og gjør at huden føles silkemyk. Imidlertid vil porene i huden tettes igjen slik at avfallsstoffer ikke renses ut og oksygen utestenges. Dette kan være årsaken til uren hud, hudirritasjoner og eksem. Mineraloljer finnes i mange produkter inkludert babyoljer, bad- og kroppsoljer.

Dette er noen av mineraloljene som brukes i kosmetikk: propylene glycol, SD alcohol & benzene. Benzene brukes ofte i neglelakkfjerner og er svært giftig selv i små doser. Propylene glycol kan skape kontakteksem. 

 

Phenoxyethanol

Brukes som stabilisator i parfyme, men er mest brukt som konserveringsmiddel. Har mer og mer tatt over etter at parabenene gradvis byttes ut. Det foreligger ingen sikker dokumentasjon på om stoffet er trygt å bruke. Forskning indikerer at jevnlig eksponering for phenoxyethanol er linket til hudsykdommen kontakteksem, forverring av eksem, redusert forplantningsevne og nerveskade.

En studie fra 2013 viste at kvinner med økte nivåer av phenoxyethanol i blodet brukte lengre tid på å bli gravid enn de med lavere nivåer. Les mer om denne studien HER

 

Ftalates (DBP / DMP / DEP)
Finnes ofte i leppestift og neglelakk for å forhindre avflassing og i hårspray for å tilføre fleksibilitet. Ftalates er hormonforstyrrende (Dodson, Jung) og har blitt linket til nedsatt fruktbarhet hos kvinner og forstyrret reproduktiv utvikling hos guttefostere. Foster som blir eksponert for ftalates kan få varige og alvorlige skader som kan lede til sykdommer på kjønnsorgan, forplantningsevne samt adferdsproblemer i oppveksten. Ftalates finner du sjelden oppgitt i ingredienslisten da de ofte skjules under navnet «parfyme»

  

Siloksaner (Cyclomethicone, D4, Cyclotetrasiloxane, Tetracyclomethicone, Oktametylsyklotetra-siloksan, D5, Cyclopentasiloxane)

Brukes i kosmetikk fordi det gjør huden myk og fuktig og håret fyldig og glansfullt. Det finnes også i en rekke andre produkter som bilvoks, maling og rengjøringsmidler. Siloksaner regnes for å være miljøgifter. Forskere har funnet store konsentrasjoner av D5 i fisken i Mjøsa. D5 forurenser miljøet ved å hope seg opp i levende organismer. Hovedårsaken til dette er utslipp fra kosmetikk og hudpleie. D5 kan være forurenset med D4 som også er en type siloksan. D4 er klassifisert som hormonhermende. Når D5 står på ingredienslisten risikerer du også å få i deg D4.

 

SLS/ SLES (sodium lauryl sulphate/ sodium laureth sulphate)  

SLS er et rensestoff som brukes i stedet for såpe og finnes i store deler av de kommersielle sjampoer, inkludert «no more tears» sjampoer så vel som i tannkrem, boblebad og dusjgelé.  Stoffet kan skape irritasjon av hodebunn, øyne og hud. Det finnes også indikasjoner på at SLS kan skape skader på lever, lunger og immunsystem 17. SLES er nært beslektet med SLS og har i mange tilfeller blitt forurenset under produksjonen av det svært giftige og kreftfremkallende stoffet 1,4-Dioxane i store nok mengder til at det er funnet i barnesjampoer og boblebad.

 

Sodium benzoate 

Et vanlig konserveringsmiddel i mat og kosmetikk. Det har E-nummer E211. Ved en tilfeldighet ble det i 1990 oppdaget at sitrussyrer (citric acid) kan spalte sodium benzoate. En spalting kan medføre at stoffet benzen dannes, og dette er et svært kreftfremkallende stoff.

 

Sodium Hydroxymethylglycinate
Er et konserveringsmiddel som mer og mer erstatter parabenene. Stoffet er imidlertid hardt for huden og kan gi irritasjoner i selv små doser. Konserveringen skjer fordi stoffet gradvis brytes ned til formaldehyd. Formaldehyd er kraftig hudirriterende og bør unngås i selv små mengder. I store doser er formaldehyd kreftfremkallende. (Denne mengden forekommer ikke i skjønnhetspleie.)

 

Syntetisk Parfyme
Noen syntetiske parfymer kan provosere frem allergi, og de finnes i mange skjønnhetsprodukter under fellesbetegnelsen "parfum/ parfyme". Barn er mer sensitive og har et dårligere utviklet immunsystem enn voksne og er derfor spesielt utsatt for å utvikle allergiske reaksjoner.

 

Triklosan 
Triklosan er et bakteriedrepende stoff og brukes blant annet i såper, rensemidler, tannkrem og deodoranter. Blir vurdert som hormonforstyrrende. Det finnes indikasjoner på at den øker risikoen for resistente bakterer. Triklosan er sporet i brystmelk hos mennesker.