Det vi tenker på blir det mere av...

Det vi skaper selv 


Det finnes en kraft i oss alle. En kraft som på kjærlig vis kan vise oss veien til god helse, givende forhold og karriere – og gi oss fremgang på alle livets områder.

For å kunne oppnå alt dette må vi først tro at det er mulig. I neste omgang må vi være villige til å gi slipp på de mønstrene i livet som skaper de vilkårene vi ikke ønsker lenger. 


Hvis vi velger å leve i fortiden og koke suppe på alt det negative som skjedde da, blir vi hengende fast der vi er. Hvis vi tar en bevisst beslutning om ikke å være ofre for gårsdagen og går i gang med å skape oss et nytt liv, får vi støtte av denne kraften i oss, og nye og bedre opplevelser begynner å utfolde seg.


Hvis vi kan bruke problemene og sykdommene vi har som en anledning til å tenke igjennom hvordan vi kan forandre på livet vårt, har vi en styrke. Mange mennesker som har kommet seg gjennom alvorlige sykdommer, sier at sykdommen gav dem en ny sjanse til å forholde seg annerledes til livet. Mens andre mennesker synes synd på seg selv og føler seg som et offer. For disse er det vanskelig å bli friske og mestre sine problemer. 

Når vi forstår at vi har valg og er i stand til å ta ansvar for de situasjonene vi havner i, kan vi også skape forandring. 


De fleste har hørt uttrykket "det man tenker på blir det mer av". Det gjelder både positive og negative tanker. Ikke nekt deg selv positive tanker (!). Det er ikke meningen at man skal fornekte det som er negativt, men det handler om å ikke gi disse tankene energi. Godta at de finnes, og rett så blikket fremover.


Ofte vil vi ikke innse at det å klamre seg fast til fortiden – samme hvor fryktelig den var – bare er skadelig for oss selv. "De" blåser kanskje i alt sammen, vanligvis er "de" ikke engang klar over hva som skjer og hvordan vi har det. Vi skader bare oss selv ved ikke å tillate oss å leve helt og fullt i nuet.

Fortiden er et avsluttet kapittel og kan ikke endres fysisk. Dette øyeblikket er det eneste vi kan oppleve. Selv når vi bærer nag til et eller annet i fortiden, opplever vi minnet om det akkurat når vi tenker på det, og dermed går vi glipp av den rette opplevelsen av dette øyeblikket.